"Ekte Eplevelser" er registrert varemerke. Bruk gjerne bilder og tekst, men oppgi kilde!  -  Web: www.eple.no 2019

Produkter

Destillerivisitten:

 

Lær hvordan man lager eplebrennevin - lovlig! Vær med å kontrollere eikefatene, si din mening og bli med å skape historien om norsk eplebrennevin. 

Destillerivisitten er egnet for bursdager, vennegjenger, firmautflukter, utdrikningslag og vinklubber, og passer best for grupper fra 2 til 15 personer. Destillerivisitten varer en times tid, (Fra kr. 150,- pp./min. kr. 600,-) og det beste er at man kan kjøre hjem etterpå, kun beruset av ekte eplevelser. Send en epost til tor@eple.no, og bli klokere.

Destillat er blankt som vann etter destillasjon. Destillatet tar farge fra fatene avhengig av fattype og lagringstid.

Foreløpig ligger det meste av Eplegårdens brennevin til lagring på små eikefat. For å lage en "eple-avec" i toppsjiktet kreves mange års lagring. Det eldste brennevinet vårt er fra 2012. Vi følger det nøye, og vi tror det vil ta adskillige år før vi har nådd den kvaliteten vi sikter mot. Siden ventetiden er lang, leker vi litt med andre smaksvarianter. Siden høsten 2015 har vi også laget epleakevitt (kun 130 flasker per år). Den er det mulig å smake på ved besøk på Eplegården.

Kapt. Clarendons BRENNEVIN:

Kapt. Clarendon er merkenavnet for alle Eplegårdens brennevin. Eplebrennevin blir ikke ferdig på noen år ennå, men vi produserer akevitt og gin (begge basert på eple) som selges til skjenkesteder. Noe blir også solgt til klubber via Vinmonopolet, og noe eksporteres. 

Ta gjerne kontakt på epost for mer informasjon: tor@eple.no. 

Tippoldefar Alfred Clarendon var reder og sjøkaptein med hjemmehavn i Drøbak ved Oslofjorden. I 1902 solgte han skutene og kjøpte Eplegården Storsand Søndre i Hurum, på den andre siden av sundet, der frukt og foredling raskt ble en viktig næring. Over 100 år etter destillerer vi eplesnaps av egne epler i låven som kapteinen bygget.  

Om alkohol og skadevirkninger, hentet fra www.helsenorge.no:

 

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Å drikke alkohol er likevel forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder og ved høyt forbruk over tid. Graden av helserisiko øker både med hvor høy promille du har og hvor ofte du drikker, men det er store individuelle forskjeller.   

 

Les mer om skadevirkningene av alkohol her

Produksjon og historie

Historien om norsk eplebrennevin er særdeles kort. Det er ikke så rart, siden produksjonsmonopolet for brennevin falt så sent som i 2005. For at det skal passe til norske ganer, lagres brennevinet på eikefat. 

Eplegården startet med produksjon av alkoholholdig drikke i 2011, i all hovedsak brennevin basert på eple. Året etter, i mars 2012,  ble det første destillatet lagt på eikefat. Fatlagret "Avec"-brennevin skal ligge lenge på eikefatene, mens blank "Snaps"-brennevin er klar noen uker etter destillering. 

 

Eplegården har ingen ambisjoner om å komme i hyllene til Vinmonopolet. Vi er og blir et lokalt produkt, og stiller inn på en produksjon på mindre enn 300 flasker per år, hovedsakelig til restauranter og serveringssteder. Vi serverer også brennevin på Eplegården i helgene på høsten (se åpningstider) og ved bestilte omvisninger og arrangementer.  

Litt mer om produksjonen:

 

Vi setter ca 2500 liter med eplemost til gjæring hver høst. Det blir til eplesider med en alkoholstyrke på ca 4 volumprosent alkohol. Eplegårdens destilleri har en kapasitet på 125 liter eplesider per runde. Det vil si at vi må kjøre ca 20 runder. Dette skjer hovedsakelig i november til januar. Vi kan kjøre 3 runder hver dag. Dermed ender vi opp med ca 100 liter med et destillat som holder ca 80 volumprosent alkohol. Noe av dette blir snaps for mer eller mindre direkte konsum. Vi justerer alkoholstyrken med avkalket vann fra eget vannverk, og snapsen blir ca 40 volumprosent før den tappes på flaske.

Destillat som skal på eikefat blir egalisert, dvs. blandet med  hverandre til et homegent destillat, før det blir fylt på ulike typer fat. Dermed får vi ulike nyanser av det samme destillatet, avhengig av fattype.  

Dest5.jpg

Tyngre alkoholer kondenserer, og må starte på nytt i deflagmatorkolonnen